BY Christian Wedoy IN Lord Christian, Uncategorized On November 12, 2015

Hvordan man blir tryllekunstner.

Tryllekunstner, hvordan blir man det? Det er kanskje et av de spørsmålene jeg har fått høre flest ganger, jeg tenkte derfor jeg kunne utdype litt rundt akkurat det. Da mer hvordan jeg ble tryllekunstner, enn hvordan man generelt blir tryllekunstner.

De fleste tryllekunstnere har en historie om at de var 10 år gammel da de fikk et tryllesett til jul, eller at de hadde en onkel som kunne noen triks som de bare måtte finne ut av. Andre derimot ser noen triks på Youtube, blir besatt av å finne ut hvordan det gjøres og lærer derfra.

For meg var det litt anderledes. Jeg hadde selvfølgelig hørt om Harry Houdini, sett David Copperfield og andre magikere på TV og sirkus og syns det var kult, men jeg hadde liksom aldri tenkt noe mer over at jeg kunne lære meg å trylle og leve av det.

I 2008 hadde jeg akkurat kommet tilbake fra Russland hvor jeg hadde bodd en stund for å trene selskapsdans med min russiske dansepartner. Jeg var på en fest hos en god venn, og på den samme festen var også tryllekunstner Hans Henrik Verpe som hadde et lite show der. Jeg ble fascinert av triksene og spurte han om han kunne lære meg noe, ikke overraskende sa han nei. Tryllekunstnere er jo ikke kjent for å lære bort til hvem som helst.
Hvis jeg ikke husker helt feil spurte jeg han hvordan jeg kunne lære å trylle. Han foreslo at jeg skulle kjøpe meg noen triks og bøker på en tryllebutikk og gå hjem å øve, det bruker jo som regel ta motivasjonen fra de fleste.

I den tiden jobbet jeg turnus som yrkesdykker og reiste derfor på jobb i Bergen etter noen dager, og deretter tilbake til Moskva for å trene mer dans. Jeg bestilte et par triks på nettet og fortalte Hans Henrik på telefon hvilke triks jeg hadde kjøpt, han fortalte dette til Paul Rocks som da var formann i trylleforeningen i Trondheim og kunne konstatere at de triksene kom jeg aldri til å få til. Selv om triks kan kjøpes så krever de selvfølgelig ofte ekstremt mye trening, og de fleste i dagens samfunn vil jo helst at det skal være bare å trykke på en knapp. Det å faktisk øve på noe er jo slitsomt

I Russland er det som sagt litt annen mentalitet for trening, så jeg var jo allerede vant til å trene mye og målbevisst, ikke kjente jeg veldig mange i Moskva heller. Så bortsett fra å trene 10 timer om dagen så hadde jeg jo nok tid å slå ihjel. Det at de sa jeg aldri kom til få til de triksene gjorde jo også bare at jeg ble mer bestemt på å få de til. De hadde rett i at det var vanskelig og absolutt ikke noen nybegynnertriks jeg hadde kjøpt, men jeg trente mye og fikk det tilslutt til. Neste gang jeg kom tilbake til Trondheim kunne jeg derfor bli med på møte i FAMIT (trylleforeningen) og vise at jeg mestret å få en lånt ring til å sveve i luften og lande på fingeren til en annen tilskuer. Det trikset er faktisk fortsatt en av de beste og mest magiske effektene jeg gjør.

Nå som de andre tryllekunstnerne så at jeg var villig til å øve mye og allerede kunne noen triks var det selvfølgelig mye lettere å få hjelp til og lære nye triks.
Jeg kjøpte flere dvd’er og triks på nettet, øvde mye og ble fort mye flinkere.
Mange tryllekunstnere anbefaler at man lærer fra bøker, jeg personlig har derimot aldri vært spesielt glad i å lese og liker bedre å lære fra video eller personlig fra andre tryllekunstnere.

Det ingen hadde fortalt meg var at det vanskeligste med å være tryllekunstner var ikke å lære triksene, men det å faktisk kunne framføre de på en underholdende og karismatisk måte så publikum føler seg underholdt og ikke bare lurt. Det er mer enn nok av ukarismatiske tryllekunstnere som på en klein måte står å gjør triks for å føle at de har vunnet så lenge du ikke skjønner hvordan de gjorde det. Jeg personlig har aldri følt meg så klein som første gang gjorde et triks for noen jeg ikke kjente. På en bar i Bergen sto jeg med dårlig presentasjon og stakk en penn igjennom en 100 lapp for å så vise at lappen var like hel etterpå, de ble lurt men jeg tør ikke en gang tenke på hvor kleint og rart det måtte ha vært for dem.
Jeg har heldigvis kommet en lang vei etter dette, og et av de beste bevisene på det var en reaksjon jeg fikk da jeg var på en jobb i helgen. Det var en internasjonal bedrift og jeg hadde ikke en gang begynt på det første trikset før en amerikansk jente ropte: WOW!!!! Jeg måtte le og sa: What? I didn’t do anything yet. Hun sa: I know but this is awesome, you’re a magician and you’re cool. I never meet a magician who was cool before.

Norske Talenter


Jeg hadde i utgangspunktet ingen ambisjon om å bli profesjonell illusjonist, jeg trivdes egentlig godt med å ha trylling som hobby. Men i 2011 fikk jeg kjemisk lungebetennelse i forbindelse med dårlig pusteluft i da jeg var på jobb som dykker, og ble derfor sykemeldt i et år. Dette i tillegg til 4-5 nesten dødsulykker som dykker gjorde at jeg bestemte meg for at jeg ikke kom til å ville gå tilbake i jobben som dykker når jeg ble friskmeldt.
Jeg meldte meg på Norske Talenter og klarte komme meg helt til semifinalen. Hvem skulle tro at jeg første gang jeg sto på en scene, skulle opptre for over 500.000 tilskuere og klare å komme meg helt til semi-finalen i Norske Talenter.
Jeg skal skrive mer om Norske Talenter senere. Men min deltagelse der gjorde at der startet å hagle inn jobber og jeg kunne begynne å jobbe som fulltids tryllekunstner.

Da jeg meldte meg på Norske Talenter i 2012 hadde jeg aldri trodd at jeg tre år etter skulle dele scenen med store internasjonale stjerner, gjøre opp mot 100 opptredener i året og være den tryllekunstneren i Norge med mest direktesendt TV-tid noen sinne.

Jeg setter umåtelig stor pris på alle dere som liker det jeg gjør og gjør at jeg kan leve av det jeg elsker mest, nemlig å underholde folk på scenen 🙂

Hvis du har noen spørsmål, kommentarer eller ønsker om hva jeg skal skrive om framover så kommenter gjerne i kommentarfeltet under.

9 years ago / Comments Off on Tryllekunstner, hvordan blir man det?