Hvordan jeg ble tryllekunstner

Av Christian Wedoy · Oppdatert oktober 2026

Tryllekunstner, hvordan blir man det? Det er kanskje det spørsmålet jeg har fått høre flest ganger. Her er min historie, mer om hvordan jeg ble tryllekunstner enn hvordan man generelt blir det.

Festen i 2008

De fleste tryllekunstnere har en historie om at de var 10 år og fikk et tryllesett til jul, eller hadde en onkel som kunne noen triks. For meg var det annerledes. Jeg hadde hørt om Harry Houdini og sett David Copperfield på TV, men hadde aldri tenkt at jeg kunne lære meg å trylle og leve av det.

I 2008 hadde jeg akkurat kommet tilbake fra Russland, der jeg hadde bodd en stund for å trene selskapsdans med min russiske dansepartner. På en fest hos en god venn var det også en tryllekunstner som hadde et lite show. Jeg ble fascinert og spurte om han kunne lære meg noe. Ikke overraskende sa han nei. Tryllekunstnere er jo ikke kjent for å lære bort til hvem som helst.

Han foreslo at jeg skulle kjøpe noen triks og bøker på en tryllebutikk og øve hjemme. I den tiden jobbet jeg turnus som yrkesdykker. Jeg bestilte et par triks på nettet. Da jeg fortalte hvilke triks jeg hadde kjøpt, var beskjeden klar: de kom jeg aldri til å få til. De var vanskelige og absolutt ikke nybegynnertriks.

Treningen i Moskva

I Russland er mentaliteten for trening en annen, og jeg var allerede vant til å trene mye og målbevisst. At de sa jeg aldri kom til å få til triksene, gjorde meg bare mer bestemt. Jeg trente mye og fikk dem til slutt til. Neste gang jeg kom til Trondheim kunne jeg bli med på møte i trylleforeningen og vise at jeg mestret å få en lånt ring til å sveve i luften og lande på fingeren til en tilskuer. Det trikset er fortsatt en av de beste og mest magiske effektene jeg gjør.

Jeg kjøpte flere DVDer og triks på nettet, øvde mye og ble fort mye flinkere.

Det vanskeligste er ikke triksene

Det ingen hadde fortalt meg, var at det vanskeligste med å være tryllekunstner ikke er å lære triksene, men å framføre dem på en underholdende og karismatisk måte så publikum føler seg underholdt og ikke bare lurt. Første gang jeg gjorde et triks for fremmede, på en bar i Bergen, sto jeg med dårlig presentasjon og stakk en penn gjennom en hundrelapp. De ble lurt, men jeg tør ikke tenke på hvor kleint det må ha vært for dem.

Fra hobby til yrke

Jeg hadde ingen ambisjon om å bli profesjonell illusjonist. Men i 2011 fikk jeg kjemisk lungebetennelse på jobb som dykker og ble sykemeldt i et år. Sammen med flere nesten-ulykker gjorde det at jeg bestemte meg for å ikke gå tilbake til dykkeryrket.

Jeg meldte meg på Norske Talenter og kom meg helt til semifinalen. Første gang jeg sto på en scene, opptrådte jeg for over 500 000 seere. Deltakelsen gjorde at jobbene begynte å hagle inn, og jeg kunne jobbe som fulltids tryllekunstner. Tre år etter delte jeg scenen med store internasjonale stjerner og gjorde opp mot 100 opptredener i året.

Ofte stilte spørsmål